Hund på fjellet

Etter å ha vært noen turer på fjellet med hund tenkte jeg å skrive et innlegg om hva man bør passe på, da man raskt får litt erfaring med en ulykkesfugl som Ravn.

 

  • Mat og drikke

Det viktigste å tenke på under lange turer er å få i hunden nok vann. På sommeren er det ofte bekker med vann som hunden drikker av men på vinteren kan tilgangen på vann være vanskelig. Det kan være lurt å blande litt tørrfor og vann i en stor tomflaske kvelden før slik at vannet får ekstra god smak neste dag. Det kan bli mye søl i starten, men hunden venner seg raskt til å drikke fra flaske.

Hunden greier ikke dekke dagsbehovet med vann ved å spise snø. Alle som har prøvd å smelte snø vet at det skal store mengder snø til for å fylle en kaffekopp. En hund som går å spiser snø for å få i seg væske blir ueffektiv og bruker mye tid og krefter på å få i seg små mengder vann. Ha alltid med drikke til både deg og hunden på vinteren, eventuellt nok brensel til å smelte snø til dere begge.

Når det kommer til mat pleier Ravn å få frokost før vi drar på tur. Under turen får han en til to lunsjbokser eller frysetørket vom som blandes ut med vann. Det er lett å bære på og Ravn syns det smaker bedre en den maten han får hjemme. Jeg er derfor sikker på at jeg får i han nok energi. Til kvelden får han et ekstra stort måltid avhengig av energiforbruk i løpet av dagen.

•••  Jeg har alltid med et varmedekken og eventuellt sovepose til hund som blir brukt under matpauser for å unngå at hunden blir kald. Jeg er også nøye på at hunden skal finne ro og slappe av i pausene.

 

  • Såre poter

Her har jeg vært heldig. Ravn tåler mye før han blir sår på potene og jeg har enda ikke opplevd at han er sår – men jeg har alltid vært flink til å forebygge skader. Jeg er nøye med å klippe neglene ofte slik at de ikke sprekker og bruker potesokker ved behov. På sommeren finner jeg frem potesokkene dersom vi er i steinete terreng, slik som terrenget ofte er når man kommer over 1500moh. På vinteren har jeg alltid med potesokker på tur og bruker de heller litt for mye en for lite. Skaret snø gir alltid skrubbsår på potene og kan lage dype kutt. Hundene har også lett for å få isklumper mellom tærne som er smertefullt og ubehagelig. Dette kan enkelt forebygges med potesokker. Det er lett å miste sokkene på tur, så jeg har alltid med noen i reserve.

Annonse • Her er potesokkene jeg bruker på fjellet. Når det kommer til settere og hår mellom tærne har jeg valgt å ikke klippe de. Jeg sverger til gode potesokker som holder snøklumper unna pelsen.

 

  • Snø i pelsen

For å unngå snøklumper i pelsen er snødrakt og potesokker det enkleste. Dersom potesokkene sitter dårlig kan være lurt å sette på en ekstra tape, men pass på så det ikke blir så stramt at det hemmer blodsirkulasjonen eller blir ubehagelig å løpe med. Vaselin, hårspray eller formfett kan også brukes for å unngå snøklumper i pelsen. Jeg har ikke testet det selv, men som man kan se hender det seg at pelsen klumper seg selv med en god snødrakt og potesokker.

 

  • Snøblind

Ja, du leste riktig! Under lifjellprøven i april ble Ravn snøblind. Det var sol hele dagen og jeg merket ikke noe før vi kom hjem på kvelden. Heldigvis gikk det raskt over med øyedråper fra dyrlege og skjerming fra sollys, men har hunden først blitt snøblind er sannsynligheten stor for at det skjer igjen. Ravn må derfor bruke solbriller for hunder på lange solfylte dager i snøen, så får jeg ta av solbrillene ca fem minutter før han skal ut i slipp slik at han venner seg til lyset.

 

  • Forfrysninger

Under fosenprøven i februar fikk Ravn frostskader på ballene til tross for at han var godt påkledd. Det var smertefullt og han fikk etter hvert betennelse i såret som brukte nesten tre uker på å gro. Han måtte derfor holde seg inne i varmen og få antibiotikakur til betennelsen var over. Nå har vi utstyrt oss ved å sy inn ekstra beskyttelse til ballene i snødressen

 

  • I tilfelle skade

Lær hunden å ligge på skuldrene i tilfelle skade. Det blir tungt å bære hunden ned fra fjellet i armene og vanskeligere å se hvor man går.

ES setterjentas Fenris på skuldrene til sin eier Idunn Andersen etter at han skadet foten i sommer. Foto: Mari Hallan

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *