Hund på fjellet

Etter å ha vært noen turer på fjellet med hund tenkte jeg å skrive et innlegg om hva man bør passe på, da man raskt får litt erfaring med en ulykkesfugl som Ravn.

 

  • Mat og drikke

Det viktigste å tenke på under lange turer er å få i hunden nok vann. På sommeren er det ofte bekker med vann som hunden drikker av men på vinteren kan tilgangen på vann være vanskelig. Det kan være lurt å blande litt tørrfor og vann i en stor tomflaske kvelden før slik at vannet får ekstra god smak neste dag. Det kan bli mye søl i starten, men hunden venner seg raskt til å drikke fra flaske.

Hunden greier ikke dekke dagsbehovet med vann ved å spise snø. Alle som har prøvd å smelte snø vet at det skal store mengder snø til for å fylle en kaffekopp. En hund som går å spiser snø for å få i seg væske blir ueffektiv og bruker mye tid og krefter på å få i seg små mengder vann. Ha alltid med drikke til både deg og hunden på vinteren, eventuellt nok brensel til å smelte snø til dere begge.

Når det kommer til mat pleier Ravn å få frokost før vi drar på tur. Under turen får han en til to lunsjbokser eller frysetørket vom som blandes ut med vann. Det er lett å bære på og Ravn syns det smaker bedre en den maten han får hjemme. Jeg er derfor sikker på at jeg får i han nok energi. Til kvelden får han et ekstra stort måltid avhengig av energiforbruk i løpet av dagen.

•••  Jeg har alltid med et varmedekken og eventuellt sovepose til hund som blir brukt under matpauser for å unngå at hunden blir kald. Jeg er også nøye på at hunden skal finne ro og slappe av i pausene.

 

  • Såre poter

Her har jeg vært heldig. Ravn tåler mye før han blir sår på potene og jeg har enda ikke opplevd at han er sår – men jeg har alltid vært flink til å forebygge skader. Jeg er nøye med å klippe neglene ofte slik at de ikke sprekker og bruker potesokker ved behov. På sommeren finner jeg frem potesokkene dersom vi er i steinete terreng, slik som terrenget ofte er når man kommer over 1500moh. På vinteren har jeg alltid med potesokker på tur og bruker de heller litt for mye en for lite. Skaret snø gir alltid skrubbsår på potene og kan lage dype kutt. Hundene har også lett for å få isklumper mellom tærne som er smertefullt og ubehagelig. Dette kan enkelt forebygges med potesokker. Det er lett å miste sokkene på tur, så jeg har alltid med noen i reserve.

Annonse • Her er potesokkene jeg bruker på fjellet. Når det kommer til settere og hår mellom tærne har jeg valgt å ikke klippe de. Jeg sverger til gode potesokker som holder snøklumper unna pelsen.

 

  • Snø i pelsen

For å unngå snøklumper i pelsen er snødrakt og potesokker det enkleste. Dersom potesokkene sitter dårlig kan være lurt å sette på en ekstra tape, men pass på så det ikke blir så stramt at det hemmer blodsirkulasjonen eller blir ubehagelig å løpe med. Vaselin, hårspray eller formfett kan også brukes for å unngå snøklumper i pelsen. Jeg har ikke testet det selv, men som man kan se hender det seg at pelsen klumper seg selv med en god snødrakt og potesokker.

 

  • Snøblind

Ja, du leste riktig! Under lifjellprøven i april ble Ravn snøblind. Det var sol hele dagen og jeg merket ikke noe før vi kom hjem på kvelden. Heldigvis gikk det raskt over med øyedråper fra dyrlege og skjerming fra sollys, men har hunden først blitt snøblind er sannsynligheten stor for at det skjer igjen. Ravn må derfor bruke solbriller for hunder på lange solfylte dager i snøen, så får jeg ta av solbrillene ca fem minutter før han skal ut i slipp slik at han venner seg til lyset.

 

  • Forfrysninger

Under fosenprøven i februar fikk Ravn frostskader på ballene til tross for at han var godt påkledd. Det var smertefullt og han fikk etter hvert betennelse i såret som brukte nesten tre uker på å gro. Han måtte derfor holde seg inne i varmen og få antibiotikakur til betennelsen var over. Nå har vi utstyrt oss ved å sy inn ekstra beskyttelse til ballene i snødressen

 

  • I tilfelle skade

Lær hunden å ligge på skuldrene i tilfelle skade. Det blir tungt å bære hunden ned fra fjellet i armene og vanskeligere å se hvor man går.

ES setterjentas Fenris på skuldrene til sin eier Idunn Andersen etter at han skadet foten i sommer. Foto: Mari Hallan

Enkle steg til det perfekte påskebålet

Man må være tolmodig når man skal fyre opp et bål og snarveier straffer seg. Jeg tar derfor matpause og tenner bålet før jeg blir sulten, hvis ikke faller stemningen raskt og jeg har lett for å bli irritert.

Det første jeg samler inn til bål er bjørkenever. Bjørkenever er den ytterste barken på bjørketrærne som enkelt kan rives av. Ikke bruk kniv – det ødelegger trærne og ser stygt ut. Det beste bålet er laget slik at ingen ser det har vært noen der i ettertid.

Bjørkenever er enkelt å fyre opp men brenner raskt. Vi har derfor behov for kvister og større pinner til ved. Kvistene brukes kun når man fyrer opp bålet så en god håndfull er ofte nok. Vedmengde er vanskelig og beregne og ofte må man hente mer underveis. Gran og furu er best å bruke på bål. Kvistene skal være så tørre at selv tykke kvister er enkel å knekke av, og finner du et tre som har vært død lenge kan du knekke av store greiner å dra med til bålet.

Start med å grave deg ned til bakkenivå når du skal tenne bålet. Et bål som graver seg ned i sneen blir ueffektiv med all fuktigheten rundt. Start derfor på bakken og legg bjørkeneveren i en haug på midten. Sett småkvistene som en tipilignende form rundt – pass på så de ikke står for tett. Uten oksygen blir det ingen ild.

Når bålet brinner bygger jeg opp med de store pinner/ døde trestammer. Det har ikke så mye å si hvordan de ligger så lenge du ser at bålet får luft. Ofte prøver jeg å bygge de opp slik at kaffekjelen står stødig på toppen. Det beste er å vente det er en seng av glør å sette kjelen på, men så tolmodig er jeg ikke. Et bedre tips er å lage seg en ‘kaffekjeleholder’ ved å stikke en lang pinne ned i sneen. Trenger pinnen ekstra støtte for å stå spikker man til en y formet pinne og støtter opp under med.

Annonse • Disse knivene har et hakk på toppen slik at du enkelt kan løfte av kaffekjelen. Du finner de på www.larsmonsen.no

• Er skogen våt og det er vanskelig å få fyr på bjørkenever er tamponger supre å bruke til opptenning.

 

• Se etter bjørkenever på tur til bålplassen og samle underveis.

• Kongler gir mye røyk men gløder lenge dersom man vil lage mat på glo.

• Sotete kaffekjeler bruker 30% mer energi. Jeg bruker derfor å vaske kaffekjelen i snø eller mose for å få av det værste.

Ravn er en god vedsanker og hjelper til så godt han kan

Nominert til årets turjente

Hei!

Jeg er så heldig og har blitt nominert til årets turjente blandt 38andre råtasser. Blir utrulig glad for alle stemmer jeg får! Du kan stemme og lese mine svar i et intervju Turjenter.no hadde med meg i høst i forbindelse med ukens turjente:

Stem på meg her:

Se de nominerte og stem frem din favoritt til Årets Turjente 2018 !

 

Navn: Jannicke Øien
Bosted: Ørlandet, Trøndelag
Alder: 28

Favorittaktivitet:
Før gikk all fritiden min til turn. Når jeg sluttet med turn for å gå skole trengte jeg en ny hobby og jeg begynte å gå mer og mer i naturen. I starten var turene korte og hadde ikke så stor betydning for meg, jeg gikk mest for å få trening og god samvittighet når jeg la meg om kvelden. Etter hvert som jeg var ute skjedde det noe, jeg trivdes mer og mer, turene ble lengre og jeg fikk en enorm ro i kroppen.

Naturen ga veldig mye tilbake, og nå blir turene alltid noen timer eller dager lengre en planlagt. Jeg får aldri nok! Jeg planlegger ofte neste langtur i bilen på vei hjem fra tur, og de beste minnene jeg har er fra fjellturer med utsikt over fjorden. Det var når jeg kjøpte meg jakthund og tok jegerprøven at siste brikke falt på plass. Jeg hadde funnet meg selv og jakten på nye eventyr startet. Jeg flyttet fra byen og hjem til hjembygda for å komme nærmere naturen og fjellet som er det stedet jeg liker å vie fritiden min til.

Hva er turplanene dine framover?
På vinteren blir det mye hytteturer på meg. Jeg fryser lett i telt og trives ikke helt med å sove ute når gradene kommer på minussiden. Til gjengjeld er det en egen sjarm å komme til ei hytte på kvelden i skumringen, finne frem ullsokkene, tenne lys, fyre i peisen og lage seg en god middag mens man hører uværet ute mens man drikker en kopp kakao. Jeg er veldig glad i å gå på ski, så det blir ofte spontanturer der værmeldingen melder gode snøforhold og fint vær.

Favoritt turdestinasjon og hvorfor?
Det tror jeg må bli Trollheimen. Det er relativt kort vei fra der jeg bor og dermed veldig tilgjengelig og jeg liker de lange dalene. Det er flere fjelltopper som står igjen på listen over fjelltopper jeg vil gå, så det blir noen ukesturer der til våren. Jeg vil derfor anbefale å gå ‘trekanten’ i Trollheimen for de som har lyst til å prøve seg på en lengre tur, og tar man inn på turisthyttene slipper man å bære telt. Trekanten var min første tur alene og turen føltes alt for kort. Den turen er kanskje den som sitter best på minnet, og til sommeren tenker jeg å gå ‘signalen’ som er en forlenget tur av trekanten, og slenge på en tur opp Snota og Innerdalstårnet med det samme.

GalleriJannickeOien5

GalleriJannickeOien9

GalleriJannickeOien8

GalleriJannickeOien7

GalleriJannickeOien6

GalleriJannickeOien4

GalleriJannickeOien3

GalleriJannickeOien

Hva klarer du deg ikke uten i sekken?
Jeg har alltid hodelykt, fyrstikker, kniv og litt havregryn liggende i sekken. Dette er det jeg mener er viktigst å ha med dersom man av en eller annen grunn ikke kommer jeg ned til planlagt tid.

På lengre turer der jeg sover i telt eller på hytte har jeg alltid med et par gode sandaler i sekken. Beina blir slitne etter noen mil i fjellet og følelsen av å ta av turskoene på kvelden er befriende. Da er det godt å kunne ‘smette’ på et par sandaler for å hente vann eller gå på do, og er derfor verd den ekstra vekten i sekken.

Største turdrøm?
Her er listen min uendelig. Jeg har en drøm om å ta en lengre roadtrip både nord og sør i landet som også inkluderer kajakkturer i dype fjorder og lange elver. Jeg har lyst til å se og oppleve alt og tar gjerne imot tips til steder man bør oppleve på tur gjennom Norge.

Hvis jeg må velge en turdrøm så er nok ‘Norge på tvers’ turen som står høyest på listen over turer 2019. Jeg skulle gå turen med ei venninne i fjor men vi måtte trekke oss på dag fem på grunn av skadet hund. Vi var også veldig uheldig med været og uerfarne på fjellet, sekkene ble for tunge og vi hoppet over matpauser noe som krevde energi. Turen ble derfor tyngre en planlagt så da den ene hunden ble bitt av huggorm og reagerte på bittet satte det et støkk i oss begge. Det gikk heldigvis bra, men jeg har håper på å få fullføre turen og gjøre den mer positiv til sommeren.

Hva gir naturen deg?
Naturen gir meg et frihetsfølelse og ro i kroppen. Jeg blir glad og veldig eventyrlysten på å se mer. De beste minnene har jeg på fjellet, og selv om det kan være tøft og tungt til tider gir oppturene så mye mer. Jeg kjenner på adrenalinet hver gang hunden min tar stand på en fugl. Får en enorm mestringsfølelse når jeg har greid en lengre tur på egenhånd, og gleden av å nå en fjelltopp og se den vakre utsikten sitter i hele kroppen.

Snøhetta

For noen uker siden gikk jeg og Ravn opp Snøhetta i forbindelse med dommereksamen på Dovre. Snøhetta strekker seg 2286moh og terrenget består av store skarpe steiner og snø, det kan derfor være en utfordring for hunden å gå opp til toppen. Her er noen tips til hvordan jeg unngår skader på hunden i utfordrende terreng:

 

Ikke styr hunden: 

Turen opp Snøhetta er bratt og består av store glatte steiner. Jeg brukte derfor et 3m langt bånd og lot Ravn få gå forran meg på tur opp. Da fikk han god plass til å finne ut hvor det var best for han å gå, og jeg kunne hjelpe han opp der jeg så han strevde. Han fikk også den tiden han trengte på å komme seg opp uten å bli stresset over at jeg gikk forbi han.

Ravn går alltid bak meg på tur ned i bratt terreng, og det gjorde han denne dagen også. Der går han på kommando og jeg slipper å være redd for drag i båndet da Ravn gjærne vil løpe ned fjellet. Jeg vil derfor anbefale alle som liker å gå toppturer å lære hunden å holde seg bak, slik unngår man mye stress og får bedre kontroll på seg selv og hunden.

 

Potesokker: 

Jeg var rask til å sette på potesokker når steinene kom. Ravn hadde nettopp hatt en sår pote etter sommeren og jeg ville ikke risikere at de ble såre igjen. Potesokkene fungerte bra der steinene var tørre og skarpe, og Ravn hadde ingen merker på potene når vi kom hjem igjen. Han hadde potesokkene på helt til steinene ble dekket av snø. Der ble potesokkene glatte og Ravn mistet feste når han gikk, jeg måtte derfor ta av potesokkene det siste stykket opp til toppen.

Det var utfordrende for hund å gå opp Snøhetta, men en stor hund greier turen helt fint. En liten hund kommer seg ikke opp og en mellomstor hund må løftes over noen av steinene. Det er lurt å ha med vann til hunden da det kun var vann i en elv man krysser før stigningen starter. Denne elven har sterk strøm slik at de mellomstore hundene måtte bæres over. Ravn er vant til å krysse elver og kom seg over på egen hånd ved å svømme et stykke og få støtte fra meg der strømmen var.

Tredagerstur i Trollheimen

Dag 1: Overnatting i telt

Klar for Trollheimen

Den første natten lå vi i telt ikke langt fra parkeringen til Jødalshytta. Trollheimen leverte over all forventning og forholdene kunne ikke vært bedre! Det var vindstille, passelig temperatur og ingen fluer. Hunden var rolig og glad for å være på tur, og vi hadde utsikt mot solnedgangen og dalen fra teltet.

Eventyrlig utsikt fra teltet

 

Dag to: Trollheimshytta via Geithetta i strålende sol

På tur ned dalen fra Jødalshytta

Vi hadde egentlig planlagt å gå ruten ‘Trollhettas tre topper’ på tur til Trollheimshyitta men jeg ble anbefalt å ha potesokker på labbene til Ravn over fjelltoppene der. Vi endte derfor med å gå over Geithetta for å spare potene til Ravn. Turen startet rolig med å gå langs en traktorvei ned dalen. På turen gikk vi ofte forbi bekker og vann slik at jeg ikke trengte å bære vann til Ravn.  

På tur ned dalen fra Jødalshytta

Langs dalen var terrenget flatt og det var lett å gå frem til foten av Geithetta. Dalen var åpen og vi gikk gjennom idylliske landskap før stigningen til Geithetta startet.

Her starter stigningen til Geithetta

Opp Geithetta gikk vi over flere platå før det kom en ny stigning, det var derfor behagelig å gå de 700høydemeterne for å nå toppen på hele 1353moh. 

Toppen av Geithetta. Shortsen er zip-off bukse fra RevolutionRace

Stigningen ned fra Geithetta mot Trollheimshytta var bratt og flere steder måtte jeg klatre ned. Det gikk greit å gå med hund, men jeg kjente belastningen ble stor til knærne. Jeg vil derfor anbefale å gå Geithetta fra Trollheimshytta mot Jødalshytta dersom man har dårlige knær. 

Det gikk greit å gå med fjellvant hund

Dette var min første natt på turisthytte og jeg ble positivt overrasket! Jeg kjøpte fullpensjon for to netter og kom rett til en treretters middag som serveres hver dag klokken 19:00 med variert meny. Frokosten serveres 08:00 der alle smører niste for resten av dagen som de tar med seg videre på turen. Genialt for oss som ikke liker å bære for tung sekk – man bærer kun det nødvendigste på tur til neste hytte. De selger også snacks, drikke, vin og øl i kiosken så stemningen blir god utover kvelden.

Trollheimshytta er den eldste turisthytta i Trollheimen og er tilpasset hund som de fleste andre hyttene til DNT. Noen hytter har en ‘kennel’ der hundene sover i bur i tørre uthus, men Trollheimshytta har egen avdeling for hunder der to hunder bor på rom med sin eier, men sover i hvert sitt bur. Det stilles derfor krav til hund om at hunden må være stille om natten, men de greier å finne en løsning dersom noen hunder ikke greier å bo sammen. 

 

Det på bo på turisthyttene er sosialt. Jeg var alene på tur, men det var lett å bli kjent med de andre som sov på hytta. Etter middag ble det servert kaffe og kaker på stuen og det ble delt erfaringer og opplevelser fra dagen. På Trollheimshytta kan man bo opptil åtte personer på hvert rom, og alle sitter på langbord under måltidene. Dette hadde positiv virkning på stemningen og samholdet. 

 

Dag tre: Sunn fornuft

Tåke, vind og regn! Jeg fikk virkelig merke at været snur raskt på høyfjellet, og turen til Snota måtte utgå. For å få noe ut av dagen gikk vi allikevel til foten av Snota og opp til isbreen. På isbreen var tåka så tett at jeg ikke så hvor jeg skulle gå videre, og vi måtte snu. Vi gikk en alternativ rute tilbake til Trollheimshytta der vi mått krysse en elv, og siden jeg allerede var gjennomvåt var det best å krysse elven uten å ta av seg skoene. Trollheimshytta har stort tørkerom, og med skoene på fikk jeg bedre feste i elva. Jeg var også så våt på beina at jeg tror ikke jeg ville fått på meg de trange fjellskoene igjen. 

Bilde fra Snota i tåke og regn

Turen ned fra Snota var bratt og stien var glatt pga rehan. Flere stener var løse så Ravn fikk beskjed om å ‘gå bak’ i glatte parti, noe jeg anbefaler å lære hunden dersom man tenker å ha med hunden på topptur. Når hunden går bak slipper du drag i båndet og har bedre kontroll. På tur opp fjellet lar jeg Ravn få lengre bånd og sender han først, på den måten får Ravn muligheten til å finne en vei som passer han best i det bratte terrenget, så jeg styrer ikke hunden opp bratte partier.

Det er en fordel at hunden har øvd på å krysse elver på forhånd

 

Dag fire: Jødalshytta via svartådalen

Sol og vindstille! Det hadde jeg virkelig ikke trodd når jeg la meg og hørte på regnet som pisket ned kvelden før. Jeg skulle på nattevakt samme dag og måtte derfor gå raskest rute gjennom svartådalen tilbake til bilen. Dalen var kronglete men enkel å gå.

Trollhattens tre topper sett fra svartådalen. Over der tenker jeg å gå neste gang

Vi så flere store rypekull på denne ruten så Ravn fikk terpet instinktene sine, og jeg som jeger fikk kjent på adrenalinet og spenningen mot høstjakta.

Rype i midten av bildet

Vi gikk gjennom et frodig skogsterreng langs elva før dalen åpnet seg når vi nærmet oss Jødalshytta. Turen gikk langs elva så jeg trengte ikke tenke på å bære vann til Ravn. 

Vi så mange fosser på turen

Både jeg og Ravn er veldig fornøyd med turen og anbefaler alle å ta turen inn på turisthyttene til DNT. Jeg driver allerede å planlegger en tur tilbake senere i sommer slik at vi får gått snota i fint vær, Innerdalstårnet og ‘trollhattens tre topper’ på hjemveien! 

Utsikt fra teltet dag 1

To dagers hengekøyetur

Natt til mandag og tirsdag var jeg og Ravn på hengekøyetur i skogen i Bjugn. Det var sol og vindstille begge nettene og solnedgangen varte nesten til soloppgang. Vi kunne høre skogsfuglene spille hele natten og rådyrene rope i skogen. Den første natten ble pappa med da han også er glad i jakt og friluftsliv. Det er lett å se hvem jeg har arvet turlidenskapen av!

 

Dag 1:

Dag en lå vi nede ved vannet i nærheten av hytta. Pappa lærte meg hvordan man tenner bål med vaselin og bomull. Det var veldig effektivt, men tipser om at vaselin fester seg til fingrene så det er lurt å legge bommulsbiten rett på bålet før du tenner opp.

Tenner opp med tennstål, vaselin og bommull

Trykk her for å se film

 

Etter middag fisket vi i vannet mens vi hørte skogsfuglene spille. Ravn fikk sin egen minifisk som han ikke spiste, det hjalp ikke å steke den på bålet heller. Flere med hunder som ikke spiser fisk?

 

Det kan bli kaldt å ligge i hengekøye og det hender at jeg fryser dersom jeg ligger uten liggeunderlag. Jeg anbefaler derfor at man tar med et godt liggeunderlag og sove på for å holde varmen. Myggen har våknet, men det er så tidlig i sessongen at jeg valgte å droppe myggnetting. Jeg hadde med tarp i tilfelle det skulle regne, men kunne sove hele natten under åpen himmel!

 

Det varierer veldig hva Ravn sover på. Når jeg ligger i telt er han med i teltet, sover jeg i hengekøye ligger han med jervenduken extrem. Er det kaldt i lufta får han på et passelig dekken. Ravn er vant til å sove med jervenduk og går inn og ut av duken for å regulere temperaturen. Han føler seg veldig trygg med den, og vil helst sove i den på tur.

 

 

Dag 2:

På dag to gikk jeg og Ravn en lengre tur før vi slo leir. Denne gangen var vi lengre unna tilgang på vann så jeg hadde sekken full med vannflasker til oss begge.

 

Vi gikk til en fjelltopp for å sette opp hengekøya et sted med god utsikt. På tur dit så vi flere elger og hjort, men ingen hadde fått kalv enda. På toppen av fjellet var solen helt rød, og vannet på bilde er det vannet vi lå ved på dag 1.

 

Vi så to orrhaner og flere røy som stakk innom campen mens vi spiste kveldsmat. De var opptatt med å finne seg en makker så vi kunne sitte å se på de lenge før de oppdaget av vi var der.

Vi ble også vitne til at ei ørn fanget ei and på kort hold, max 100m fra der vi satt!

Fersk jeger på jaktprøve

Jeg tenkte å skrive et innlegg om det å være ny på jaktprøver og hvordan en unghund dømmes. Jeg er ny som jeger og hundeeier, og denne sessongen var min første sesong på jaktprøver, jeg skriver derfor dette innlegget ut i fra mine egne erfaringer og går ikke så dypt inn i reglemanget.

Unghunder stiller i UK og er mellom 9mnd og to år gamle ved prøvestart. De stiller ofte i samme parti som AK men blir ikke dømt like strengt. AK skal vise at de er ferdig trent jakthund, men UK dømmes etter potensiale til hunden. Unghunden skal vise et godt søk, ta stand på fugl, vise en villig reis og forholde seg rolig i oppflukt og skudd der noe ettergang tillates. Som unghund er det rom for å gjøre feil så lenge hunden viser at den er en god jeger og det gis flere sjangser i løpet av dagen.

Unghund i søk som kommer tilbake for å hilse på de andre hundene i partiet, noe man ofte kan se i UK

 

I et parti er det max 14 hunder der to hunder slippes sammen i 10-20 minutter før det rullerer. Resten av partiet går bak og venter på tur. For å få premiering må hunden ha vært på i minst 60 minutter og vist godkjent fuglearbeid og ro i skudd. I unghundklassen kan man få premie før tiden dersom dommeren ikke tror hunden vil oppnå en bedre premie ved lengre slipptid. I UK og AK skytes det med startpistol og lyden av skudd må være tilstede for å oppnå premie. Det kan derfor være lurt å skyte selv om man er usikker på en situasjon. Det ikke er noen krav til at fører må fyre av skuddet selv og makker eller dommer kan skyte dersom man føler det blir for mye å tenke på, men det må avtales på forhånd slik at makker er forberedt på det.

Man blir godt kjent med de andre på partiet mens man går bak og venter på tur

 

Det kan være mye ventetid under en jaktprøve men tiden går raskt avgårde. Det blir ekstra spenning de dagene det er mye fugl og man blir veldig engasjert i de andre hundene. Bak i troppen blir man godt kjent med de andre på samme parti og man lærer mye av de som har holdt på med dette i noen år. Stemningen er på topp og de mest erfarne deler ofte gode jakthistorier med oss som er nye jegere. Jeg anbefaler alle som er usikre til å hive seg med på en jaktprøve. Dommerne gir gode instrukser før man starter og hjelper til under slipptiden dersom man er usikker på noe. Man lærer mye om sin egen hund underveis og får mange tips fra de andre i gruppa.

Hunden blir dømt etter disse kriteriene uavhengig av hvilken klasse de stiller i. Men i AK og VK stilles det strengere krav for å oppnå god poengsum

Kritikkskjema fra Ravn (Mac Vargs D Guns N Grouses) sin første konkuranse. Han fant ikke fugl og fikk ikke premiering, men det er uansett gøy å få se hvordan hunden er i søk

Lifjellprøven

Helgen 13-15 august var vi på Lifjelprøven som arrangeres av Namdal fuglehundklubb. Det var flere fra Stjørna jff som stilte til prøve så vi leide to store leiligheter for hele helgen. Det gode samholdet i foreningen gjør det ekstra sosialt og morsomt å være med på jaktprøver!

Vi hadde ryper i hvert slipp og kunne se rypene løpe foran hundene. Det var ryper over alt! Ravn hadde godt søk og fant mye fugl, men fikk ikke premie da han ble for ivrig og mistet sjansene sine.

 

3.uk på fosenprøven

Fosenprøven arrangeres to ganger i året av Stjerna jff der prøven holdes i Åfjorn. Stjørna har et godt grunnlag for å holde jaktprøver da de har gode fuglehundjegere med mye erfaring og flere gode terreng, der 30% av prøvedeltagerne fikk premie denne helgen. Ravn fikk 3.uk med et fuglearbeid uten reis. Det var tungt føre for både hund og eier så det var ekstra stas med premie denne dagen!

Greit å kunne følge hverandre sine skispor når det er tunge fører i fjellet