Hund på fjellet

Etter å ha vært noen turer på fjellet med hund tenkte jeg å skrive et innlegg om hva man bør passe på, da man raskt får litt erfaring med en ulykkesfugl som Ravn.

 

  • Mat og drikke

Det viktigste å tenke på under lange turer er å få i hunden nok vann. På sommeren er det ofte bekker med vann som hunden drikker av men på vinteren kan tilgangen på vann være vanskelig. Det kan være lurt å blande litt tørrfor og vann i en stor tomflaske kvelden før slik at vannet får ekstra god smak neste dag. Det kan bli mye søl i starten, men hunden venner seg raskt til å drikke fra flaske.

Hunden greier ikke dekke dagsbehovet med vann ved å spise snø. Alle som har prøvd å smelte snø vet at det skal store mengder snø til for å fylle en kaffekopp. En hund som går å spiser snø for å få i seg væske blir ueffektiv og bruker mye tid og krefter på å få i seg små mengder vann. Ha alltid med drikke til både deg og hunden på vinteren, eventuellt nok brensel til å smelte snø til dere begge.

Når det kommer til mat pleier Ravn å få frokost før vi drar på tur. Under turen får han en til to lunsjbokser eller frysetørket vom som blandes ut med vann. Det er lett å bære på og Ravn syns det smaker bedre en den maten han får hjemme. Jeg er derfor sikker på at jeg får i han nok energi. Til kvelden får han et ekstra stort måltid avhengig av energiforbruk i løpet av dagen.

•••  Jeg har alltid med et varmedekken og eventuellt sovepose til hund som blir brukt under matpauser for å unngå at hunden blir kald. Jeg er også nøye på at hunden skal finne ro og slappe av i pausene.

 

  • Såre poter

Her har jeg vært heldig. Ravn tåler mye før han blir sår på potene og jeg har enda ikke opplevd at han er sår – men jeg har alltid vært flink til å forebygge skader. Jeg er nøye med å klippe neglene ofte slik at de ikke sprekker og bruker potesokker ved behov. På sommeren finner jeg frem potesokkene dersom vi er i steinete terreng, slik som terrenget ofte er når man kommer over 1500moh. På vinteren har jeg alltid med potesokker på tur og bruker de heller litt for mye en for lite. Skaret snø gir alltid skrubbsår på potene og kan lage dype kutt. Hundene har også lett for å få isklumper mellom tærne som er smertefullt og ubehagelig. Dette kan enkelt forebygges med potesokker. Det er lett å miste sokkene på tur, så jeg har alltid med noen i reserve.

Annonse • Her er potesokkene jeg bruker på fjellet. Når det kommer til settere og hår mellom tærne har jeg valgt å ikke klippe de. Jeg sverger til gode potesokker som holder snøklumper unna pelsen.

 

  • Snø i pelsen

For å unngå snøklumper i pelsen er snødrakt og potesokker det enkleste. Dersom potesokkene sitter dårlig kan være lurt å sette på en ekstra tape, men pass på så det ikke blir så stramt at det hemmer blodsirkulasjonen eller blir ubehagelig å løpe med. Vaselin, hårspray eller formfett kan også brukes for å unngå snøklumper i pelsen. Jeg har ikke testet det selv, men som man kan se hender det seg at pelsen klumper seg selv med en god snødrakt og potesokker.

 

  • Snøblind

Ja, du leste riktig! Under lifjellprøven i april ble Ravn snøblind. Det var sol hele dagen og jeg merket ikke noe før vi kom hjem på kvelden. Heldigvis gikk det raskt over med øyedråper fra dyrlege og skjerming fra sollys, men har hunden først blitt snøblind er sannsynligheten stor for at det skjer igjen. Ravn må derfor bruke solbriller for hunder på lange solfylte dager i snøen, så får jeg ta av solbrillene ca fem minutter før han skal ut i slipp slik at han venner seg til lyset.

 

  • Forfrysninger

Under fosenprøven i februar fikk Ravn frostskader på ballene til tross for at han var godt påkledd. Det var smertefullt og han fikk etter hvert betennelse i såret som brukte nesten tre uker på å gro. Han måtte derfor holde seg inne i varmen og få antibiotikakur til betennelsen var over. Nå har vi utstyrt oss ved å sy inn ekstra beskyttelse til ballene i snødressen

 

  • I tilfelle skade

Lær hunden å ligge på skuldrene i tilfelle skade. Det blir tungt å bære hunden ned fra fjellet i armene og vanskeligere å se hvor man går.

ES setterjentas Fenris på skuldrene til sin eier Idunn Andersen etter at han skadet foten i sommer. Foto: Mari Hallan

Fersk jeger på jaktprøve

Jeg tenkte å skrive et innlegg om det å være ny på jaktprøver og hvordan en unghund dømmes. Jeg er ny som jeger og hundeeier, og denne sessongen var min første sesong på jaktprøver, jeg skriver derfor dette innlegget ut i fra mine egne erfaringer og går ikke så dypt inn i reglemanget.

Unghunder stiller i UK og er mellom 9mnd og to år gamle ved prøvestart. De stiller ofte i samme parti som AK men blir ikke dømt like strengt. AK skal vise at de er ferdig trent jakthund, men UK dømmes etter potensiale til hunden. Unghunden skal vise et godt søk, ta stand på fugl, vise en villig reis og forholde seg rolig i oppflukt og skudd der noe ettergang tillates. Som unghund er det rom for å gjøre feil så lenge hunden viser at den er en god jeger og det gis flere sjangser i løpet av dagen.

Unghund i søk som kommer tilbake for å hilse på de andre hundene i partiet, noe man ofte kan se i UK

 

I et parti er det max 14 hunder der to hunder slippes sammen i 10-20 minutter før det rullerer. Resten av partiet går bak og venter på tur. For å få premiering må hunden ha vært på i minst 60 minutter og vist godkjent fuglearbeid og ro i skudd. I unghundklassen kan man få premie før tiden dersom dommeren ikke tror hunden vil oppnå en bedre premie ved lengre slipptid. I UK og AK skytes det med startpistol og lyden av skudd må være tilstede for å oppnå premie. Det kan derfor være lurt å skyte selv om man er usikker på en situasjon. Det ikke er noen krav til at fører må fyre av skuddet selv og makker eller dommer kan skyte dersom man føler det blir for mye å tenke på, men det må avtales på forhånd slik at makker er forberedt på det.

Man blir godt kjent med de andre på partiet mens man går bak og venter på tur

 

Det kan være mye ventetid under en jaktprøve men tiden går raskt avgårde. Det blir ekstra spenning de dagene det er mye fugl og man blir veldig engasjert i de andre hundene. Bak i troppen blir man godt kjent med de andre på samme parti og man lærer mye av de som har holdt på med dette i noen år. Stemningen er på topp og de mest erfarne deler ofte gode jakthistorier med oss som er nye jegere. Jeg anbefaler alle som er usikre til å hive seg med på en jaktprøve. Dommerne gir gode instrukser før man starter og hjelper til under slipptiden dersom man er usikker på noe. Man lærer mye om sin egen hund underveis og får mange tips fra de andre i gruppa.

Hunden blir dømt etter disse kriteriene uavhengig av hvilken klasse de stiller i. Men i AK og VK stilles det strengere krav for å oppnå god poengsum

Kritikkskjema fra Ravn (Mac Vargs D Guns N Grouses) sin første konkuranse. Han fant ikke fugl og fikk ikke premiering, men det er uansett gøy å få se hvordan hunden er i søk

Lifjellprøven

Helgen 13-15 august var vi på Lifjelprøven som arrangeres av Namdal fuglehundklubb. Det var flere fra Stjørna jff som stilte til prøve så vi leide to store leiligheter for hele helgen. Det gode samholdet i foreningen gjør det ekstra sosialt og morsomt å være med på jaktprøver!

Vi hadde ryper i hvert slipp og kunne se rypene løpe foran hundene. Det var ryper over alt! Ravn hadde godt søk og fant mye fugl, men fikk ikke premie da han ble for ivrig og mistet sjansene sine.

 

3.uk på fosenprøven

Fosenprøven arrangeres to ganger i året av Stjerna jff der prøven holdes i Åfjorn. Stjørna har et godt grunnlag for å holde jaktprøver da de har gode fuglehundjegere med mye erfaring og flere gode terreng, der 30% av prøvedeltagerne fikk premie denne helgen. Ravn fikk 3.uk med et fuglearbeid uten reis. Det var tungt føre for både hund og eier så det var ekstra stas med premie denne dagen!

Greit å kunne følge hverandre sine skispor når det er tunge fører i fjellet